Tur til Italia med Ungdomsgruppa

Her kommer endelig hvordan første dag med opplevelser og turen ned til Italia har vært. Regner med det er noen der hjemme som er litt spente på hvordan vi har det, hva vi gjør og om barna klarer å oppføre seg som de skal.

Ungdommene er nå på tur. Ikke hver dag sykkelgruppa drar utenlands, og helt klart ikke så ofte uten foreldre. Turen det har vært snakket om i lang tid er i gang. Enorme forventninger skal tilfredsstilles. Italia er målet og ikke alle har vært så mye ute å reise uten foreldre.

 

To trenere på tur med 11 barn for å oppleve Italia og Toscana  på sykkel. Reisen starter med fly fra Gardermoen, hvor flytiden er tilpasset alle morgengretne barn med avreise over ett. Men litt god tid på flyplassen og en del følelse i kroppen var det nok en del som ikke sov så lenge om morgenen. Turen gikk ned via Helsinki, hvor vi hadde en kort mellomlanding før et litt større fly tok oss videre. Den utvidede plassen ble fort benyttet og passasjerene som satt nærmest valgte å finne nye seter selv før avgang. Vi tok det vel som et tegn fra personalet at setebelteskiltet ble skrudd på unaturlig tidlig før landing. Ikke vet vi, men kanskje han på business class har klaget på skolisser som var åpnet når han sov!?

 

Med stor glede så vi at det viste 23 grader på temperaturmålingen på flyet når vi landet. En perfekt velkomst for oss litt høstkalde nordmenn. Bagasjen var faktisk overført til riktig fly, noe vi ikke ville forventet om kanskje et land lengre syd hadde tatt seg av jobben. Rundt på flyplassen lette vi etter en mann med en kjent navn på. Ingen å se. Så ringer telefonen hvor en lang samtale ender med at dette finner vi nok ikke ut av sammen på telefon. Like etter fikk vi litt hjelp fra hotellet til å sende transporten til riktig terminal. Alt var som det skulle og turen gikk fint. Passasjerene ble stadig roligere på turen i mørket, hvor de fleste nok duppet av litt.

 

Hotellet møtte oss velkommen med litt pasta og annet godt til kveldsmat, noe vi var veldig glade for. Mange sultne, slitne og trøtte barn. Rommene var fine, hvor vi måtte hjelpe til med litt omfordeling. De var ikke så gode på å skille norske jente og guttenavn, så der måtte vi ta litt ansvar. Noen syntes at hotellets valg så helt greit ut, men der måtte vi være litt strenge. Det ble relativt raskt stille uten at vi trengte å bruke så mye energi. Enkelte måtte til og med legge seg uten at internettbehovet var 100% dekket etter en lang frakoblet dag.

 

God frokost ventet oss om morgenen og alle oppe med godt humør og klare for en fin dag på sykkel. Været var ganske vått, men temperaturen absolutt fin. Alle klarte selv å finne frem til de de skulle ha på, selv om de som rydder rommene enkelte steder nok har hatt litt problemer med å finne ledig gulvplass for å komme frem til sengene.

 

Tildeling av sykler var godt organisert, hvor vi all hovedsak fikk sykler som passet fint. Området er fokusert på en del nedoversykler, hvor barna ofte er mest kjent med lette hardtails. De kommer nok til å bli mer og mer kjent med syklene gjennom uka og få en god opplevelse. Dagen i dag har også vært ganske våt og litt glatt, noe som kanskje også har påvirket litt.

 

 

Vi ble delt opp i grupper etter nivå, hvor vi satset på at første og andre gruppe var det som passet oss best. Så fikk de andre turistene ta seg av de gruppene under der. Følelsen var vel at det ble ganske riktig. Noen i gruppe en syntes vel kanskje at starten var litt hard og måtte jobbe litt med seg selv. Andre i gruppe to måtte ha mer hjelp fra medbrakt trener til å holde farten og motivasjonen oppe. Det som er helt sikkert er at vi ble vist ut på veldig mange fine stier og veier i nærområde. Gruppene kjørte nesten samme tur, med noen få kilometer ekstra på den første gruppa. Gruppe en med Philippo hadde høy fart fra start og dro oss inn på mange stier med mulighet for høy fart og god flyt. Terrenget er en god blanding av småkupert landskap ikke helt ulikt det vi kjenner til fra hjemme, men underlaget er vesentlig jevnere og masse muligheter for å pumpe seg gjennom svingene. Trærne står ganske tett og mye kratt gjør det til en litt spesiell opplevelse å kjøre, som om det er tuneller. En behagelig stopp på noe som så ut som en herskapelig sommerhus bygget opp blodsukkeret igjen før den beryktede canyon skulle forseres. Denne har vært snakket om og vist film av tidligere, så forventingene var helt klart tilstede.

 

Canyon er en uttørket tidligere elveløp. Ganske høye kanter og noen fine og godt doserte svinger. Nesten som en samling wall-rides. Det var mange fine smil og se etter gjennomkjøringen og et helt klart ønske om å ta turen en gang til. Guiden var ikke vanskelig å be om å ta en ny tur og alle fikk glede av å prøve seg når løypa var litt mer kjent.

 

Etter en bra tur på sykkel var der mange som gledet seg til lunsjen. Syklene ble vasket, syklistene ble vasket og variabelt påkledd for anledningen. Hvor fleksibelt er egentlig bruksområdet til morgenkåpe og håndkleturban? En våt pumpbike-track ventet etter lunsj, men ble ikke åpnet hvis det ikke tørket opp. Regnet som bøttet ned under lunsjen utsatte muligheten til å teste den ut enda lengre. Litt sosing på område og litt VM-titting gikk over i litt finere vær og mulighet for utprøving av banen.

 

For de som ikke har dybdekunnskap i hva en pumpike-track er, er det en bane hvor målet er å komme rundt på banen nesten uten å tråkke. Det betyr at den er bygget opp av mange små humper, kurver og hopp. Dette brukes til å trene effektiv kjøring i terreng, i tillegg til at selve pumpingen i seg selv er veldig gøy.

 

Alle fikk bra teken på måten sykkelen fungerte på og ferdighetene ble satt på prøve til tider. Det ble kjørt litt høyere og litt fortere helt til det ble bråstopp. Noen har mer glede av at det kan gå litt for fort, enn at det går litt for sakte, men det kan jo da også få følger. Denne gangen ble følgene en annen måte å oppleve italienere på. Sykehuset i Massa Marittima var helt klart mer forberedt på å ha en rolig ettermiddag, enn en gutt med brudd i armen på besøk. Ting gikk sakte, men både leppa som måtte sys sammen og armen måtte gipses. Ikke en perfekt start på en uke med sykling i Italia.

 

Opplevelsen samlet helt klart gruppa og det var enorm evne til empati og mange sterke tanker rundt hva Ted ville kom til å gå glipp av resten av uka. Hva skal han gjøre nå, men så stor gips?

 

Tiden på sykehuset ble brukt til en sightseeingtur til byen på toppen. Hotellet ligger nederst og Massa Marittima ligger øverst på en åsside. En fin vei tok oss gjennom terrenget og rett inn i sentrum av byen. Et viktig mål var kjøp av ny T-Skjorte til Ted i tillegg til noen som hadde fått med seg noen shoppingønsker hjemmefra. Vi startet med litt god Italiensk is og en rundtur i byen. T-Skjorte og litt godteri til Ted fikk vi med oss, og tok turen ned til middag.

 

Godt ute i middagen kom Ted tilbake med en stor fin gips og var sånn passe fornøyd. Alle har tatt veldig godt vare på han og dagen ble avsluttet i senga med jenter både som dyne og pute ut fra hva vi kunne se.

 

I morgen venter en ny dag på sykkel, hvor det kan se ut som om vi får en ganske fin dag, og planen er masse stisykling. Vi gleder oss!

 

Og sånn før vi legger oss, det viste seg at sykkelskillet til Torbjørn, bare viste seg å være møkk!