Gruppe 4 på 20 mils sommertur
Toppbilde: En fornøyd frøyere på sommertur med gruppe 4. Gruppeleder Kristin Henriksen holder en tommel i været helt til venstre i første rekke.
Erfarne frøyere og ferskinger med bare en trening bak seg dro søndag 13. juni på en 200 kilometers lang tur. Her kan du lese gruppeleder og primus motor Kristin Henriksens reiseberetning.
Hva gjør man når alle ritt er avlyst for andre året på rad? Jo, man planlegger sin egen langtur. Med flere gode innspill fra andre ryttere i Frøy, valgte vi til slutt Lillehammer til Oslo med ruten lagt over fjellet ved Vingrom til Dokka, så videre langs deler av Randsfjorden og til Oslo. Skrekkblandet fryd.
Søndag morgen kl. 06:30 møtte 21 forventningsfulle og blide sykelister opp i Skullerud dumpa. Alle med flotte Frøy-drakter og nyvaskede sykler.
Guttorm – flott støtteapparat!
Vi var så heldige at Guttorm (Maya sin ektemann) stilte seg og sin bil til disposisjon for hele turen. Han hadde kjøpt inn drikke og godteri som vi fikk servert underveis. Guttorm bidro til at turen ble gjennomført på en profesjonell, trygg og god måte.
Mitt ønske som gruppeleder for gruppe 4 er at alle som melder seg på slike turer skal føle at de blir ivaretatt på en god måte = sykkelglede!
Åtte ryttere var trekklag
For å lykkes med dette bestemte vi oss for å sette opp laget med åtte ryttere i front som trekklag. Bak trekklaget plasserte vi to ryttere som skulle fungere som «opptrekkere». Jeg har erfaring fra andre lag at et slikt lagoppsett fungerer svært godt når det er nivåforskjeller i gruppen som det er i gruppe 4.
Vi syklet ut av Lillehammer kl. 10:00 i planlagt lagoppsett. Ved Vingrom satte vi sykkelen i 1 gir og startet på den lange oppoverbakken; ca. 825 høydemeter fordelt på ca. 20 km. Forholdene opp bakken var perfekte; solen skinte, det var vindstille, perfekt helling på bakken og god stemning i laget. Vi brukte ca. 2 timer opp bakken.
Følgebilen lå bak laget og bistod som for eksempel da vi hadde en punktering.
Endelig på toppen
Da vi nådde toppen, gikk det et gledens sukk gjennom hele laget. Endelig oppe! Vi hadde en kort stopp der vi fylte på flasker, spiste en liten matbit og kledde på oss før vi startet nedstigningen på ca. 30 km.
Nedoverbakkene ble kjørt på samme måte som oppover, i samlet gruppe. Fokus var kontrollert kjøring og sikkerhet. Den største utfordringen i nedoverbakkene var sauer i veien og mye sidevind.
Fint driv
Fra Dokka og frem til lunsjstopp var det mye trafikk, men tross det syklet vi i tette rekker og hadde et godt driv med god fart.
Etter lunsj gjenstod det ca. 80 km og vi byttet inn noen friske bein som var klare til å dra laget videre inn til Oslo. Noen fikk også forsøke seg for første gang i trekklaget.
Personlig rekord for seks
Da vi kom frem til Skullerud hadde vi syklet 200 km. Seks ryttere fikk stolt loggført sin lengste tur hittil og hele laget var strålende fornøyd med sykkelturen.
Min konklusjon er at skal man gjennomføre en slik tur trenger man et knippe rutinerte ryttere som kan bidra med sine erfaringer, styrke og kompetanse.
Det fører til trygget i gruppa og bidrar til en god opplevelse for alle.
En tur som anbefales
Oppsummert kan jeg si at dette er en flott tur med en litt brutal start og en god porsjon høydemeter. Anbefales!
Relatert innhold