Alternativ høyde- og sydensamling for elitejentene

I desember fikk vi, Henriette og Celine, begge seniorsykliser på Terreng elite, være en del av et spennende forskningsprosjekt på Høyskolen i Lillehammer. Forskningsprosjektet gikk ut på å se hvor vidt trening i høy varme gir samme effekt som høydeopphold ved å påvirke hemoglobinmassene i blodet

Toppbilde: Varmetrening

Prosjektet gikk ut på at det skulle gjennomføres 25 økter, med en varighet på 50 minutter. Disse øktene skulle fordeles utover i en periode på 5 uker i november – desember. Øktene ble utført på rulle, med en hensikt om å svette 1-2 liter per økt. I tillegg til dette var det også meningen å øke kroppstemperaturen, slik at vi etter 50 minutter hadde en temperatur på mellom 38,5 og 38,9 grader. For å klare å oppnå dette måtte vi kle på oss store mengder med klær. Innerst fikk vi beskjed om å ha et lag med ull. Utenpå dette fikk vi utdelt en lufttett plastdrakt, som vi igjen hadde på innsiden av en boblejakke. I tillegg til dette måtte vi ha på lue, under hetten, og votter på hendene. For å klare å svette hensiktsmessige mengder, ble alle øktene gjennomført på 40-50% av terskelwatten vår.

Prosjektet startet med to spennende og intensive test-dager på Høyskolen i Lillehammer. Etter perioden på 5 uker, gjentok vi de samme testene, slik at man kunne se hvilken effekt varmetreningen hadde gitt. Resultatene vi fikk indikerte at treningen hadde ønsket effekt. Vi økte begge både terskelwatten vår, og vår Vo2 maks betraktelig, i tillegg til en tydelig økning i hemoglobinnivået.

– Det har vært fem interessante uker. Den førsten uken gikk for min del med på å finne ut av hvordan jeg skulle komme opp i kroppstemperatur, for å kunne få den ønskede effekten. Til tross for et ekstra lag med ull, en buff og en boblejakke til, slet jeg med å bli varm nok. Ettersom at jeg bor på Lillehammer, hadde jeg en enorm fordel ved å kunne kjøre disse øktene i fellesskap med andre som var med på prosjektet. Likevel ble det ikke mer enn ett par økter, før jeg måtte flytte rulla ned i kjelleren, skru opp varmeovnene på maks, og kjempe meg igjennom 50 lange minutter i ensomhet. Det var dette som måtte til for at jeg skulle bli i nærheten av varm nok. Noen dager var bare ganske seige å komme igjennom, mens andre dager måtte jeg sette meg ned i dusjen i redsel for å besvime. Det var ingen tvil om at øktene tok mye på, for selv om watten var relativt lav, hadde jeg som regel en snittpuls på 190, pluss minus. Jeg har uten tvil møtt på utfordringer både for det fysiske og det mentale, men det er lite som slår den følelsen etter post-test, hvor resultatene er bra og man virkelig får fastslått at man har tatt et steg i riktig retning! – Henriette

– Det har vært innmari spennende å få være en del av dette prosjektet, og jeg er veldig glad de nå gjennomfører disse studiene på kvinnelige utøvere også. Alt for mye av forskningen bærer dessverre preg av at det er menn det forskes på. Det er ikke til å komme unna at vi har forskjellige fysiske forutsetninger avhengig av kjønn, og en er derfor nødt til å se hvordan kvinner responderer på samme trening, så det er veldig stas å kunne bidra til dette! Øktene i seg selv har vært veldig krevende, og det er ingen hemmelighet at det har vært en påkjenning både fysisk og mentalt når man øker temperaturen såpass mye. Men så blir det verdt det når man ser resultatene, selv om jeg selvfølgelig hadde foretrukket noen uker i alpene fremfor å svette på rulla – Celine.

Les mer om forskningen her: https://www.nrk.no/innlandet/oppsiktsvekkende-resultater-av-trening-i-hoy-varme-1.14503420

OBS: Vi har fått veldig tett og god oppfølging av ansatte og studenter på Høyskolen. Disse øktene er krevende og det er en risiko knyttet til blant annet overoppheting. Vi anbefaler ingen å teste ut dette på egenhånd uten oppfølging og en tydelig plan!

– Celine og Henriette