Jon Flydal norsk mester i maraton

Vi gratulerer Jon Flydal med NM-tittel i M35 maraton, etter en hard tur, og Nina Malme Gulbrandsen med sølv i samme mesterskap.

Toppbilde: Jon Flydal tok NM-gull og Nina Malme Gulbrandsen sikret seg bronse i maratonmesterskapet for Masters på Rjukan.
Foto © Øyvind Wormnæs

Helterittet på Rjukan var årets NM terrengmaraton. Det er et ritt i tre akter og en heftig finale.

Første akt – Col de Vertical

Rittet begynner med 600 høydemeter stigning over 6 kilometer. Brattest i starten før det «slaker» ut. Her kan du tape gruppa på å sykle for sakte, og tape rittet på å sykle for fort, siden det er 100 km og nesten 2000 hm igjen når du er på toppen. Nedkjøringen på andre siden er en «hvor modig er du?»-bakke.

Tør du å kjøre i 50 ned smal svingete grusvei og teknisk enkel smårufsete ganske bratt rett skitrasé sykler du dobbelt så fort som en som bare tør 25.

NM-løypa endte første akt med 20 minutter steinrøyssykling i en runde ved Atrå.

Andre akt – Vallee de Grande Douleur

Andre akt er stort sett 3 mil stigning i motvind, totalt 900 hm opp på Hardangervidda. NM-løypa la på en del terreng opp og ned, stort sett i form av våt eller tørr skiløype, 1100 hm. Elite fikk enda en «ørliten» ekstrarunde ned og opp en kløft.

Knapt halvveis opp bakken møter du skiltet «50 km til mål». Velvel, de du konkurrerer med har det gjerne like vondt som deg.

Tredje akt – Mur de Vents Forts

Til slutt er det drøye tre mil i bølgende grusvei oppå Hardangervidda. Flott utsikt over Gaustatoppen i strålende solskinn den ene veien. Nærmeste leveggen den andre veien ligger visstnok like i utkanten av Voss. Det var litt mer «hvor modig er du?»-utforkjøringer på smal grusvei med krappe svinger enn optimalt.

NM-løypa endte sin tredje akt i et stiparti som var dominert av gjørme.

Stein i gjørme, gjørme rundt steiner, eller bare gjørmepøl til leggen, koblet sammen med noen kortere stisnutter.

Finale – MegaSinueux

Etter like over 100 km kommer løypas signatur, tidvis kalt «den morsomme delen av rittet», og den er da også definitivt noe å skrive hjem om:

Nedkjøringen under Krosso-banen.

I fem kilometer korte, krappe serpentiner slynger løypa seg ned fjellsiden til Rjukan. Det er omtrent loddrett fall på utsiden, og snitt 13 % fall i fartsretningen. Viktig å følge fartsretningen, altså. I bunn nærmest skytes rytterne ut på asfalten siste to km mot mål.

Frøy i Helterittet

Jon Flydal sto soleklart for dagens Frøy-prestasjon, med sin NM-tittel i M35.

Menn masters startet i samlet felt. Jon lå i teten opp første fjell, og kjørte knallsterkt gjennom steinrøysa ved Atrå. Det dannet seg da en liten tetgruppe av fire, som alle skulle bli respektive klassevinnere. Denne holdt dalen opp, før det sprakk opp på vidda. Jon kjørte inn til soleklar seier i M35, og en vel fortjent trøye!

Dagens andre Frøy-fangst er sølvmedaljen til Nina Malme Gulbrandsen. Kvinner masters og elite startet samlet, og de kjørte veien rundt første fjellet. Sjefene i K Elite organiserte Nina og noen andre masters inn i eliterulla, og det gikk i heftig tempo første drøye halvtimen. Ikke overraskende sprakk dette opp i Atrå-steinrøysa. Eliten forsvant, og Nina kjørte solo i over 7 mil. Drøy tur.

Av årsaker redaksjonen ikke har kontroll over, er Øyvin Wormnæs’ reise nn til sjuendeplass kjent i vesentlig mer detalj.

Planen var å åpne kontrollert over første fjell, bak bølingen vektløse fjellgeiter, og det samlet seg etter hvert en gruppe på fem. I Atrå-steinrøysa gikk Øyvin ved første mulighet over styret og mørbanket seg ned i noen store steiner. Takk og lov for støtteapparatet. Uten forståelse for mulige gode alternativer, jaget et uvurderlig nådeløst Johansen-opphav rytteren videre. Femmannsgruppa ble kjørt inn, og samlet et par til oppover mot toppen. Det er en lang dal.

Så begynte ymse muskulatur å truet med tariffstridig streik. Terrengsyklister skjønner ikke dette med sittende sykling i timevis. Noe måtte gjøres.

Det gikk ikke som forventet. Rykket er knapt sett siden Marco Pantanis glansdager, da Øyvin reiste seg og tro var gruppa blåst av etter første sving. Huh? Ut på vidda la for overmål en kamerabil seg i formasjon, og  filmet nærbilde av vakker Frøyrytter jagende alene i barsk fjellnatur. Et øyeblikks internasjonalt nivå.

Dessverre har Øyvin ikke på langt nær samme tempoegenskaper som nevnte Pantani når det flater ut i motvinden. Dieselwattmonstrene hentet nådeløst inn. Men nå hadde gruppa fått et manus.

Inn på vidda svingte løypa så man ikke lenger hadde motvind, men i stedet var i god form. Noen prøvde å komme ifra på grusveien, men ble kjørt inn. Noen tauet monsterføringer så det var knapt til å holde hjul. Noen snyltet på halen eller falt av. Ære og berømmelse sto på spill. Ville noen komme løs og holde inn på kjørestyrke? Hadde de med samme trøye krefter til lagtaktikk, eller var alle kapteiner? Ville det bli komme til ren dødsforakt ned Krosso? Eller …

I bunnen av siste ordentlige bakke slo Øyvin til på ny, med det han kunne mobilisere etter hardkjøret over vidda. Desperate krysting av siste reservesitron holdt til luke, de bak trodde han var full av krefter, og ga opp jakten. Øyvin kjørte siste 25 km solo det remmer og tøy kunne holde, hadde rutine i siste gjørmehavet, ned Krosso og i mål. Helt sluttkjørt, mer var ikke å hente.

Siste Frøyer i masters var Erland Gulbrandsen. Han kjørte solo siste ti mil. Et dugelig langt tempodrag over terreng, grus og asfalt. Skal du ha råd om hvordan gi opp, er Erland feil mann å spørre. Tøff i hodet.

Frøy hadde også to med i eliteklassen. De nevnes diskret til slutt, siden ngen av dem hadde en god dag og var ganske mellomfornøyde. Ikke godvenner med løypa, og det gikk seg generelt ikke helt. Å holde følge med Carl Fredrik Hagen opp fjellsidene er ugreit, men siden alle prøver sprenges feltet i småbiter opp første bakke. Da er det langt inn.

Tillegg

Ingen rapport fra Helterittet 2015 er komplett uten en hyllest av Rune Høydahl. Han lå i en av de fremste gruppene over fjellet, men syntes han så noe rart. Han slapp gruppa og syklet tilbake for å sjekke. Ganske riktig. I grøfta lå en hjelm, og litt ut i lyngen lå en hardt skadet mann som hadde kjørt ut, og nå ikke kunne røre seg. Han hadde kastet hjelmen mot løypa for å prøve å gi signal til noen, og nå ligget der en stund. Rune ringte hjelp og ble for å passe på, i oppunder en time. Sportsmann!