Dag 3 – Tur til Italia
Her kommer ny dagsrapport fra Italia, hvor et par andre har fått prøve seg med beskrivelse av opplevelsene vi har hatt. Også i dag har de fått beskrevet en del av dagens høydepunkter.
Toppbilde: Gruppe en på tur med utsikt over vingårder i Toscana med mange gode stier kjørt.
Dagen startet som vanlig med tolv morgengretne syklister pluss en enda mer gretten André som hadde et kjipt nederlag kvelden før. Dette trøstet han seg med å spise enda mer Nutella og sjokoladefrokost.
Under frokosten hadde alle forventninger til en dag fylt med strålende sol. Den dukket dessverre ikke opp, det gjorde derimot tre nye sveitsere. Den nest raskeste gruppa var spente på hvordan det skulle gå, og håpet at frøyerne kom like hele tilbake.
Turen i dag ble fylt med masse oppoverbakker, råkule nedkjøringer og store smil og en del punkteringer. Oppoverbakkene var tunge og slitsomme, og det ble ikke bedre da vi ble passert av runde gubber med elektrisk motor. Siden vi var litt bedre teknisk fikk vi lov til å kjøre først, og det viser seg at motoren ikke funket like bra nedover for de eldre kompisene våre. Vi ble enige om at de harde bakkene var verdt alt slitet når vi får så kule nedover bakker senere.
Dere som har lest de to siste innleggene klarer sikkert å gjette hva vi hadde til lunsj. Etter lunsj ble det pumptrack og en joggetur. På pumptracken viste jentene at de er mist like tøffe som gutta, mens noen av guttene ble feige etter noen små skrubbsår fra dagen før. De to yngste ble ikke med på joggeturen, og tok heller ett bad. På badefronten viser det seg også at jentene var tøffest.
Løpeturen ble spolert etter ti minutter av en hund som skulle beskytte sitt territorium. Guttene og Trude satt fart fremover og løp fra Tor med Marte, Martine og Maren. Martine og Marte brukte god tid mens de løp så Tor og Maren kom frem til hunden først. Tor gikk foran for å føle seg litt frem, siden hundene ga inntrykk av å være litt aggressive. De virket greie, men reagerte litt overaskende med angrep. Resultatet var bitt bak kneet til Tor og enda en tur til sykehuset på den flotte gjengen fra nord. Det var ikke alt for dypt, men måtte renses ordentlig, og skinka måtte utsettes stivkrampesprøyte og en bandasje på kneet.
Så tok vi alle turen opp til byen for å spise. Det ble reservert bord på en flott pizzeria i vår ende av byen. Alle fikk bestemme hva de ville ha på sin egen lille pizza så ingen hadde noe å klage på. Det ble veldig koselig for alle store og små.
Nå er det straks tid for å legge seg og vi håper at pinnsvinet Per får være i fred. Per er blitt Martine sin beste venn her nede. I går brukte hun god tid på å plage han masse mens han løp rundt i mørket og hun lyste etter han med lommelykten.
I dag har vært den roligste kvelden av alle hittil. God natt alle!
Forresten er Torbjørn sitt sykkelskille bare blitt forsterket, og det viser seg at Gaffa kan brukes også til dette formålet!