Crazy, but nice

Som en lite avslutning på reisebloggen skal vi gi en liten oppsummering. En fantastisk tur er over og vi sitter igjen med mange gode minner og slitne sykkelkropper. Helt klart en tur som leverte etter forventningene og kommer nok også til å sette igang tanker om hva som blir det neste. Ikke lett å toppe dette.

Tilbake i Oslo sitter vi nå med kropper som har fått jobbet seg gjennom kilometer med Italiensk landskap på best tenkelige måte, og hoder fulle av opplevelser og gode minner. Turen har gitt oss alle mye, og gruppa har med alle sine individuelle særegenheter blitt knyttet sammen på en fantastisk måte. Alle har vokst både som syklister og som mennesker på turen. Kanskje foruten oss som trenere som kanskje heller har blitt litt yngre, i hode.

«Crazy, but nice», ble fortalt oss av eieren av hotellet dagen før vi dro. Han ga oss begge trenerne en samlet klem og ristet litt på hode med et hyggelig smil. Først sa han «crazy», med en kunstpause og la til «but nice». Vi har tenkt litt på akkurat det. Kanskje ikke så lett å finne en bedre beskrivelse. Hver dag har hatt en god blanding av galskap og helt klart en helt del gode opplevelser. Hver person som har vært med har også sin egen porsjon galskap i kombinasjon med veldig mange gode egenskaper.

Tanken bak turen var å få til en god kombinasjon av det sportslige og det sosiale. Vi skulle reise uten foreldre og bygge miljø i gruppa. Området vi valgte i Italia er godt egnet for akkurat den type sykling vi liker best. Hotellet ga oss også tilgang til pump-bike bane som utviklet ferdighetene til syklistene gjennom daglig lek. Byen Massa Marittima ligger i gangavstand, med et hyggelig gammelt sentrum, med sin borg på toppen av fjellet.

Syklingen var bygget opp med turer som skulle passe sammen for en uke. Det ble mange kilometer med single-track med grusveier, kun som transport mellom godbitene. Terrenget var raskt og med god blanding av klatring og nedover. Fin flyt på jevnt fint underlag tok oss gjennom «tuneller» i vegetasjonen, med utfordrende bruk av pumpeteknikk i svinger og over hindre. Mange store smil og slitne kropper etter hver dags økt. Mengden sykling var helt på grensen til hva hver enkelt klarte, så treningsutbytte bør være bra. Siste dagen var det slutt for de fleste og enkelte sjanglet seg mer eller mindre inn de siste kilometerne til hotellet, tomme for sykkelkrefter. Sosiale krefter var det fortsatt litt igjen av.

Vi som trenere har helt klart blitt godt kjent med ungdommene under turen. Sett hvordan de har tilpasset seg og vokst på mange områder. Generelt har de fått leve en uke uten for mange begrensninger som har lagt spillerom for en god del kreativitet. Barbering av speil er en av de øvelsene vi voksne ikke var kjent med fra før. Det som er bra er at vi ikke har hatt noen problemer med å bli hørt. De vet når grenser krysses og aksepterer at vi sier fra.

En del ord som nok kan få frem noen smil både fra oss voksne og ungene er: Rumpekrem, syra, tanning-oil, tanning, baby-oil, internett, sykkelskille, barberte legger, nutella, linjerte muskler, gaffa, Zesty, Sveitsere og Insta. Tipper flere ord også kunne vært tatt med, men disse er brukt, kanskje litt unormalt ofte.

Fra oss trenere vil vi bare takke for en super tur og bra utbytte både sosialt og sportslig. Det har vært veldig spennende og hyggelig å bli kjent med alle.