Skrått blikk på rundbane-masters

Øyvin Wormnæs leder terrengseniorene i Frøy. Sist helg deltok han og mange andre på Mastercup i Fiskum. Her kan du lese hans rapport, men et noe skrått blikk på rundbane

Toppbilde: På vei inn i A-sporet i Fiskum. Det er artikkelforfatteren selv som sykler.

Frøy XCO startet sesongen med Master Cup på Fiskum. Vær og føreforhold har gitt en bedre sesongoppkjøring enn noen kan forvente, men det er alltid nervøst foran første ritt. Har vintertreningen vært god nok? Mon tro ikke de andre har trent mer. Dagen før er det i hvert fall helt klart  at de må de ha gjort.

• Lørdag var det terrengtempo (enkeltstart i en rimelig teknisk runde på sti, absolutt full spiker hele veien).

• Søndag var det rundbane (flere runder i samme løype, fortsatt absolutt full spiker, nå med fellesstart).

Løypa

Fiskum IL har laget en topp terrengløype. Den er morsom, variert, tøff, og tidvis rett og slett spektakulær. Det er flott natur, de har bygd opp steinhindre, doseringer og dropp (med kyllingspor utenom). Man klemmer seg over røtter mellom et svært tre og en brusende elv, for så å dundre opp en steintrapp. Eller ta kyllingsporet rundt der også.

Løypa er ikke teknisk veldig vanskelig, men den er teknisk veldig mye. I hvert fall er det mange elementer underveis, som kommer i flokk. De fleste av dem er ordentlig morsomme, men hvis du leter etter lange, rolige hvilepartier er rundbane feil gren. Terrengtempo også. Knusktørre forhold ga mulighet for full gass.

Befaring

En ting er sikkert, i rundbane er det lurt å ha sett løypa på forhånd.

Resultater

Noen hadde stang ut, noen en brutalt bratt læringskurve, og noen leverte klart over forventet. Uansett vet vi nå mye vi skal trene på.

Terrengtempo lørdag:

Petter Stiland er velsignet med knallhard konkurranse i M30-39. Feltet der er fylt opp med rakettdrevne råtasser med høye tekniske ferdigheter, lite forstyrrende konsekvensorientering, og beskjedent med blod i oksygenomløpet. Heldigvis er Petter en av disse. En sjetteplass i M30 er høyst respektabelt, ikke minst siden han underveis tok av inn i løypa til K13-14 og måtte snu.

Øyvin Wormnæs sykler i M45-49. Antall rakettdrevne råtasser er her markant lavere (han heter Anmarkrud), og det er bare en håndfull litt mer normale råtasser. Øyvin er ikke blant disse. Han oppdaget dessuten igjen at dersom «man» stresser for mye, blir det mye knot, og med det lavere fart. Sjette i M45 med lørdagens startliste var to plasser under par.

Trude Elde derimot, er i en klasse for seg. Hun er en slepen tekniker med høy kapasitet, og vant like godt K30. Med et halvt minutts margin. Og tre brukne ribben. I en løype som rister godt.

De fleste skjønner når de er skadet (normale folk), andre skjønner det ikke (Petra Majdič, Trude D. Elde). Sånn er det bare. Gratulerer! En rå prestasjon, intet mindre.

Mariama Jammeh debuterte med å klatre opp på andreplass på pallen. Det kan kalles bråstart på rittkarrieren.

Rundbane søndag:

Thomas Færgestad meldte seg tvert inn blant rakettene i M45. Tidlig i løpet kilte kjedet seg, og deretter hoppet det svakt umotivert opp og ned når det ikke passet. Ikke desto mindre tok han tredjeplassen. Knallsterkt, intet mindre. Han melder seg på i toppen.

Øyvin hadde altså to høner (eller kanskje haner) å plukke med resultatlista fra dagen før, og de ble behørig ribbet. En dårlig start ga køkjøring i første runde og henholdsvis 0:19 og 1:02 i sekken til de to konkurrentene , men de fire neste rundene gikk alle fortere enn den ene dagen før. Første offer ble nådeløst forbikjørt oppover langs elva på runde to.

Andremann ble endelig kjørt inn på siste runde i det han stresset med å komme i gang igjen etter å ha knotet i steintrappa, mens Øyvin klemte seg rett opp og videre opp mellom noen trær. Etter det var det et vilt rotterace gjennom rock gardens, doseringer og dropp de siste to kilometrene til mål.

Øyvin ligger etter helgen på 4. plass i mastercupen. (Etter Øyvins egne utregninger, men siden tidtagningen er gjort av Emit kan alt være feil inntil det muligens blir offisielt.) Han klatrer bra i år også, men trenger definitivt starttrening.

Nina Gulbrandsen har syklet rundbane før i U- cup, og sparket da også godt fra seg. Hvis hun har respekt for vanskelige løyper, skjuler hun det godt. Andre plass på en mer enn godkjent sluttid.

Erland Gulbrandsen og Mette Vollset debuterte i rundbane, i en altså rimelig teknisk og tidvis kraftig overbefolket, trang løype med høy stressfaktor. De er ikke akkurat skvetne. Begge fikk kjørt seg grundig i varmen, og merke at det blir seriøst tett og travelt i terrenget når det er startnummer involvert. Mette spesielt lærte fort, og kjørte raskere for hver runde. Hun var til slutt rimelig fornøyd med sin tredje, og også foreløpig tredje i Master cup.

Kjetil Hansen startet i M Sport, siden eliteklassen fortsatt er noe i overkant (og det vil for øvrig bare hjelpe måtelig når han blir gammel og lat, og skal starte i rakettklassen M30). Men han bet godt ifra seg med en tredjeplass.

Trude husket denne gang at hun var skadet, og at fellesstart i trange løyper kan være noe knuffete. Hun sto over. Kristin Øidvin var sjuk og gjorde det samme. Tor Magnus Kolflaath lå på sjette plass (med Emit-forbehold) i M30 da han punkterte litt inn i andre runde, uten reservehjul eller slange. Petter lå på en enda råere femteplass (ditto forbehold) to runder senere, men hadde dessverre samme punkteringsevne. Og like mange reservehjul.