Scheldecross 2016
Det siste tilskuddet i sykkelparken var en CX (en til meg og en til fruen). Etter å ha sett på de belgiske rittene på Youtube vinteren 2015/2016, og vært tilskuer på Voldsløkka superpokal, fikk vi lyst til å se et belgisk CX-ritt live.
Scheldecross den 17. desember 2016 ble plottet inn og for å få kjenne litt på kroppen hva det å sykle CX egentlig er, møtte vi opp på Skullerudcrossen til Kathrine Hofstad.
Trude hadde vært på jobb i Brussel uken før og jeg reiste ned torsdag kveld. Fredag ble benyttet til å se seg om i Brussel og lørdag var vi klare.
Vi tok tog fra Brussel-Noord til Antwerpen Central, en togtur på normalt 45 minutter. På grunn av 4 nødbremsinger og feil på dører og lokomotiv kom vi omsider frem, 40 minutter forsinket. Vi hadde for så vidt god tid da målet var å få sett damene og herrene. Det vi ikke prioriterte var juniorer, U23 og sportsklassene.
Vi gikk gjennom de julepyntede gågatene i Antwerpen og ned til elven Schelde hvor vi gikk Sint-Anna tunnel. Dette er en tunnel som går under elven, 31 meter under bakkenivå. På den andre siden var det bare å plotte inn riktig retning og begynne å gå. Det var ikke så vanskelig å se at vi hadde gått riktig da vi så parkeringsvaktene med refleksvester som det sto DVV Verzekeringen på. Kort etter så vi bobilene til rytterne og vi så damer som varmet opp på rulle. Da vi passerte Sophie de Boer på rulla var det bare å finne en inngang. Jeg måtte selvfølgelig bortom supporterboden til Wout van Aert og det var veldig fristende å kjøpe å kjøpe ei supporter lue til 10 euro. Jeg lot det være.
Billetter ble kjøpt og vi kom gjennom sperringene. Både Toi-Toi og Dixi ble benyttet før vi orienterte oss litt i området. Det var satt opp gjerder rundt hele løypa og skulle du krysse den, var eneste mulighet bevoktede kryssingspunkter. Og her var det ikke mye slinger i valsen, du gikk når du fikk beskjed, ellers så ventet du pent og pyntelig bak sperringen. Vi fikk krysset oss inn i midten av løypa og passerte VIP teltet, et monster på minst 100 x 20 meter som var plassert slik at de som var der inne så rytterne passere hindrene. Vi fant oss en fin plass på stranden hvor det var ei langstrekke, storskjerm og salgsboder med mat og drikke. Det ble til at jeg rakk ei pølse og pommes frites med majones før damene startet.
Angående salg av mat og drikke var det gjort slik at alt kostet et visst antall ”billetten” . Det var prislister som viste hva det forskjellige kostet og du kjøpte billetter i en bod. Så gikk du til matvognen, bestilte og betalte med riktig antall billetter. Det samme ble gjort for drikke, en egen vogn for brus, øl og snaps.
Starten til damene gikk og da de kom dit vi sto, viste det seg at vi sto på feil side. Alle rytterne kjørte i samme spor i sanden og når de kom på vår side av løypa måtte vi stikke hodet ut for å se, med fare for å få deg en karamell, hvis du ikke trakk deg tilbake tidsnok. Men snakk om nærhet til rytterne, og for en fart de hadde i den løse sanden. Mest imponert var det hvor fort de klarte å løpe i sanden med syklene på ryggen. Vi merket selv hvor tungt det var etterpå da Trude og jeg skulle finne et annet sted å stå.
Sophie de Boer tok ledelsen etter første runde og fikk ei sabla luke til resten, så det så ut som kampen skulle stå om 2 og 3 plass. Det var også stor interesse for Marianne Vos som stilte til start etter å ha vært borte i 2 år pga skade, og hun klarte seg bra der hun lå på 4-5 plass. Det vi la merke til var at det var veldig stort sprik i alder på damene, alt fra frakjørte godt voksne damer til tenåringer som gjorde så godt de kunne i kampen mot de aktive damene.
Da det var 2 runder igjen våknet Sanne Cant og klarte å kjøre seg opp til de Boer. På slutten av siste sandstrekka lå de side ved side og Sanne Cant snek seg forbi og klarte å holde seg i front de siste 300 meterne. Trude sin favoritt Ellen van Loy klarte ikke helt å hevde seg i denne løypa og kom utenfor pallen. Jolien Verschueren, ei lita, vever dame som alltid er elendig i starten men som stort sett kjører seg opp, viste seg å være alles favoritt da hun passerte. Marianne Vos fikk 4. plass.
Det var tydelig at alle hadde sine favoritter, noe som kom frem i form av luer og jakker med rytterens navn på. Noen stilte endog opp med store flagg med bilde av sin favorittrytter på. Men da rytterne passerte var det kjempestemning, alle heiet, og var du ikke favorittrytteren, ble du heiet på for det.
I pausen mellom damene og herrene ville vi flytte oss til den andre enden av løypa og vi kom rett inn i strømmen av støttemannskap som bar ut damenes sykler fra ”materialpost”. Da ble vi oppmerksom på en mann som nærmest ble overfalt av ivrige fans som ville bli avbildet sammen med ham. Det var Sven Nys, Belgias store CX konge som la opp i våres, som nå er lagsjef for Telenet-Fidea. Men ”stor” er han tydeligvis ennå.
Herrenes start var kl. 1500 og det store spørsmålet var, Mathieu van der Poel eller Wout van Aert (verdensmesteren). Det var egentlig ikke så mye å lure på, det var Mathieu van der Poel som var sterkest denne dagen, med Wout Van Aert på 2. plass og Kevin Pauwels på 3.
Rittet var faktisk mer underholdende enn det kan høres ut som, da det ble litt strekk i feltet og det kom alltid en rytter. Om vi syntes det gikk fort med damene, gikk det i hvert fall fort med herrene. Det er tydeligvis watt som gjelder her og det var ikke tvil om at det eliten som syklet. Og med en rundetid på ca 6 minutter, så hadde du akkurat sett sistemann før teten kom på ny runde.
Det var tydeligvis en lokal rytter som var med også, for hver gang han passerte der vi sto ble det skikkelig jubel og han hilste tilbake hver runde.
Publikum var like gemyttelige da herrene kjørte og det som forundret meg litt var hvor rolige og fattet rytterne også var. I en sving på sandstrekket ble det litt huking og en av rytterne gikk i bakken. Da han kom seg opp igjen hadde kjedet kilt seg, så han knotet litt før han fikk det på igjen og kom seg videre. Ikke ett ukvemsord på verken han eller noen av de andre impliserte. Det skal også nevnes at da Mathieu van der Poel passerte målstreken som vinner, klappet alle rundt oss til tross for at han er nederlender og vi var i Belgia.
Vi fant ut at det ikke hadde noe for seg å kjempe seg mot premieutdelingen, så vi fant utgangen og gikk tilbake mot sentrum. Nå var det blitt mørkt, så da vi kom tilbake til bysiden av elven, kom julegatene skikkelig til sin rett med all pynten.
Det å være på et belgisk CX-ritt er noe jeg anbefaler andre også å prøve dersom anledningen byr seg. Det var skikkelig god stemning, alle var så positive og det var tydlig at de var der for å få en god opplevelse. Alle var nok ikke like interessert i rittet, men de koste seg med venner og familie.
Dagen etter var det WC-cup ritt i Namur og lysten til å reise dit også var stor. Men det var fly som var bestilt, snart jul, og det endte med at det rittet ble sett på TV hjemme. Like greit egentlig selv om det var ei bratt og kupert løype med mange høydemetre. Men det var en fuktig og tåkete dag i Namur. Artig nok var det samme pallplasseringer der som dagen før for herrene.
Litt info
Jeg fløy med SAS, ”light & go” og det kostet i underkant av kr 1000 tur-retur.
Hoteller er det nok av i Brüssel. Vi bodde på Crowne Plaza, en kort spasertur til Brussel-Noord, og med Rue Neuve (laaang handle-gågate) like i nærheten.
Vi tok tog fra Brussel-Noord til Antwerpen Central og det var tre avganger i timen begge veier. Det er halv pris på togene i helgene, så det kostet € 8,40 tur-retur pr person.
Vi gikk fra stasjonen og ut til arenaen. I følge aktivitetsmåleren min gikk jeg totalt 18 km den lørdagen. Vil du ikke gå, kan du ta buss, trikk, eller båt fra bysiden og rett ut til arenaen.
Inngang kostet € 12.50
Det var masse info om hvordan du kom deg frem på hjemmesiden til rittet.
Litt regler
Damene kjører +- 45 minutter
Herrene kjører +- 60 minutter
De kan bytte sykkel så ofte de vil i servicesonen og de passerer service 2 ganger pr runde.
Løypa skal være 2.5 – 3.5 km lang.
Skal ha vekslende underlag som asfalt, gress, grus og sand og laget slik at du må av sykkelen 1-2 ganger pr runde. Er løypa flat slik i Antwerpen, lager de hinder som rytterne må løpe over, eller ta sats og hoppe over (spektakulært). Av og til bygger de trapper også.
Blir du tatt igjen av teten blir du tatt ut av rittet.
Forklaring
Toi-toi = toaletter
Dixi – = pissoarer for 4 mann
Relatert innhold