Om jeg elsker det? Nei! Om jeg liker det? Ja! Om jeg har godt av det? Definitivt!!
Siv Krystad har skrevet et nytt blogginnlegg om sine erfaringer fra Frøys innetrening. Du kommer i godt humør om du leser det.
Toppbilde: Sett fra bakerste bnk på SATS Hellerud er det lett å gjøre seg mange refleksjoner. Her kan du lese SIvs.
Foto © Haakon Selje
Jeg er fullstendig klar over at jeg en dårlig syklist. Ekstremt dårlig faktisk. Det er så ille, at det hender jeg er redd Jørn vil ta kontakt og be meg klaske en bit gaffa-tape over logoen på Frøy-drakta når jeg sykler for ikke å gjøre skam på klubben …
Og jeg tenker ganske ofte: “Men hvorfor er jeg så dårlig til å sykle da? Trener jeg ikke ganske bra??”
Men det er her feilen ligger vøtt. Jeg TROR jeg trener bra. Og det er det jeg egentlig er god på – å tro at jeg trener mer og smartere enn jeg faktisk gjør. Det er faktisk INGEN som er så gode som meg til å ligge på sofaen i oktober, under pleddet, med rødvinsglasset i umiddelbar nærhet og tenke at: “Denne vinteren – DA – skal det bygges grunnlag da.” Men det skjer jo aldri ….
Så midt under OL, midt i vinterferien innså jeg at nå var nok en vinter snart over- antall skiturer var svæææært ynkelig, og jeg hadde igjen gått i fella og trodd at jeg hadde lagt et godt grunnlag. Niks…. Så i et desperat forsøk på å i hvert fall avslutte vinteren med en slags “grunnlagsspurt” slår det meg at innetreningen til Frøy jo faktisk er et ekstremt bra tilbud! Som jo veldig mange har innsett i veldig mange måneder allerede …
Snakker med en på jobben, og får høre at:
“Jo da”, han skulle på torsdagstreningen. “Kjempebra time – du kommer til å like den!”
“Så bra – da sees vi da” sier jeg
“Det er bakkedrag – jeg elsker sånne timer der du bare kan ligge å mate på!”
“Så flott” sier jeg – men tenker “Din syke jævel”
Det er vel ingen som elsker bakkedrag??
Sjekker hjemmesiden – og innser at dette er jo for landeveis folket? Gruppe 3? Gruppe 4?
Vi har ikke sånt i skauen på terrengtreningen. Jeg bestemmer meg for å skjerpe meg, pakker bagen klar dagen før, legger fram bananer og druer til etter trening (sikkert en selvfølge for dere, men her har dere en ynkelig blondine med et heller tvilsomt forhold til restitusjonsmat – og som gjerne syns en boks hockeypulver funker fint etter trening …)
Torsdagen kommer, arbeidsdagen blir lang – lengre en planlagt. De ukene man ikke har ungene blir det gjerne lange dager på jobb – kommer hjem MYE senere enn planlagt – styrter middagen på høykant og fyker ut av døra … Her skal det legges grunnlag, ja!
Vel framme på SATS blir man jo igjen en smule bekymret – er det Frøy som skal trene? Kjenner jo ingen, og tusler inn i jentegarderoben og blir umiddelbart beroliget. To søte, spreke jenter kaster seg ned på gulvet i garderoben og kjører push-ups.
Trudes februarchallenge – man er definitivt på riktig sted!!
Smyger inn i spinningsalen – og velger sykkel helt bakerst. Her er det ikke noe ønske om å blottlegge dårlig form, bleke legger og hyperventilering ….
Alle andre ser jo særdeles proffe ut – to flasker er “the shit”, og bananene skulle visst være med inn i salen. Ja ja – er man rookie så er man rookie ….
Timen starter – 5 intervaller a 6 minutter. Høres jo hardt ut selv før start liksom….
“Vi starter i 70 frekvens” sier instruktøren
“What?” Igjen innser man at terreng og landevei ikke er samme greie.
Trude maser aldri om hvor mange tråkk vi skal ha. Hun skriker jo bare “ITTJE STÅPP Å TRÅÅÅÅÅÅÅKK”! og gir jo beng i hvor mange tråkk vi bruker opp kneika …. Jo, det er en ting til henger hun seg opp i – at det ikke er lov å bruke bestemorsskiva. Da blir det visst bank …. De eneste gangene vi får lov til det er når vi har vikar. Lars og Petter er ikke så strenge på bruken av den – mot at vi ikke sladrer til Trude selvsagt ….
Men tilbake til 70 da – som jo på ingen måte gir mening og det gjelder bare å peile seg ut et par bein som ser ut som de vet hva de gjør – og følge takten. Funker fint.
Eller fint er vel en mild overdrivelse. Etter hvert som intervallene går sin gang er det en enkel erkjennelse at formen er akkurat som den burde være etter en vinter det man bare har innbilt seg at man har trent. Og kombinert med at det blir grisevarmt på bakerste rad helt oppunder taket, er det siste draget en lidelse …. Rå salma-laks legges til på listen over middager som ikke bør spises rett før høyintensitetstrening. (På denne listen ligger fra før kebab – som er behørig testet opp Fjellstadbakken. )
Ingen suksess, kan du si …
Etter 70 minutter er man ferdig (på alle mulige måter for mitt vedkommende).
Sliten, fornøyd og smertelig klar over at man trenger mer av dette…..
Så derfor – neste torsdag man var barnefri – var jeg på plass igjen. Rykket modig en rad forover i valg av sykkel. To flasker og banan INNE I salen.
Om jeg elsker det? Nei.
Om jeg liker det? Ja.
Om jeg har godt av det? Definitivt!
Og hockeypulveret måtte vente til lørdag ….