NM Stomperud – Rapport fra Martine

Bronsje i NM maraton!? Det kom som julekvelden på kjerringa

Jeg satt lenge ved frokostbordet lørdag morgen, så på regnet som øste ned utenfor og lurte på om jeg faktisk skulle stille til start denne dagen. Sist jeg syklet Stomperudrittet var for 2 år siden og det var det verste gjørmebadet jeg har vært med på og ikke likte jeg løypa spesielt godt heller. Men FOR en jobb de har gjort med løypa i år! Ja det var tungt og vått og og til tider gjørmete, men jeg synes den nye løypa og stiene fungerte overraskende bra og jeg hadde det veldig gøy der ute på lørdag!

Jeg så på startlisten, var litt defensiv i hodet og sa at det mest realistiske resultatet å satse på i NM var en 5.plass. Dog med disse vær og føreforholdene kan det jo fort skje ting, både teknisk og mentalt, så kanskje det plutselig blir en 3.plass, men det sa jeg ikke høyt..

Når starten gikk var det bare å tråkke til, men med såpass lang rittid ville jeg kjøre mitt eget løp fra start og ikke prøve å henge på noen som jeg på papiret vet er sterkere. De to damene i tet forsvant fort ut av syne, men etter en forbisykling på sti var jeg plutselig oppe på 4.plass. Ved runding etter ca 30 km ser jeg både Gjertrud (Hildegunn G. Hovdenak) på 2. og Sunniva (Dring) på 3. og da ble jeg litt mer gira må jeg innrømme. (rett etter det brøt Hovdenak).

Følte meg sterk hele rittet, spiste bra og fikk aldri noen «downperiode»! Hadde det egentlig veldig gøy hele rittet på gjørmete og glatte stier. Syklet mye alene, men også med noen veldig hyggelige master-menn.

Jaget og jaget på hele runde 2 i håp om å plutselig se ryggen på sølvmedaljen rundt neste sving, men i mål ble det ca 2,5 min bak og en bronsjemedalje jeg sier meg godt fornøyd med! Gullmedaljør Elisabeth (Sveum) er overlegent sterk og lite å gjøre med.

—

Martine Stenbro