Fri flyt i Danmark

Merida MTB Maraton i Hillerød i Danmark er et perfekt ritt for deg som vil ha en sesongavslutning på nydelige flytstier, uten alt for mye bakker og med meget hyggelig stemning i løypa. Om du i tillegg synes det er alt for sjelden det serveres kake på matstasjonene i norske ritt, er det bare å sette nesa sørover. Fire Frøy’ere tok turen nedover, og her er en liten rapport for eventuelle fremtidige deltakere.

Dagfinn, Ingvild, Morten og Jan Sølve satte seg i bilen og kjørte til Hillerød utenfor København fredag ettermiddag. Planen var å få få en morsom tur i et morsomt ritt, og om resultatet i tillegg ble bra ville det være en flott bonus.

Selve rittet går først på søndagen, så starten av lørdagen ble brukt til å ta en liten runde i området der rittet skulle gå. Dagfinn hadde vært med før, men han ligger neppe an til fast medlemskap i Oslo Guideforening, for allerede etter ca 500 meter hadde han mistet sporet av der rittet hadde gått forrige gang. Han skal dog være unnskyldt, for makan til stimekka har vi sjelden sett. Her gikk det skogsbilveier, grusveier, stier og dyretråkk på kryss og tvers over alt. Det var rett og slett så mange valgmuligheter at det ville være umulig å huske hvor den løypa gikk.

Løypene gikk på lett skogsterreng. Riktignok noe røtter og litt gjørme her og der, men lite steiner og annen knoting. Her var det mulig å tråkke til og nærmest fly bortover stiene.

Etter å ha kost oss i skogen et par timer, tok vi en liten dusj, og dro deretter inn til København en tur. Spiste lunch i sola på en uterestaurant ved Nyhavn sammen med en haug andre turister, og ruslet deretter litt rundt i Kongens stad.

Vi bodde i campinghytter på Hillerød camping, som ligger i sentrum av Hillerød. Denne helgen var det sesongavslutning på campingen, og den meget hyggelige bestyreren Anette syntes det var så stas å ha oss som gjester at hun hadde invitert oss med på avslutningsfesten. Dermed kunne vi på lørdag kveld nytte et bedre måltid og et par øl (gærne som vi er!) sammen med en gjeng campinggjester før vi i godt humør og med litt spenning i kroppen gikk til køys allerede før midnatt.

Søndagen opprant med litt kjølig temperatur, men med utsikter til strålende sol og relativt varmt vær. For de som skulle sykle den lange runden på 103 km, startet Elite-gruppen klokken 09, og deretter fulgte tre andre startgrupper på løpende bånd etter dette. Rittet kjører ikke med noen form for seeding som vi er vant til fra Norge, men grupperer derimot deltakerne ut fra når de meldte seg på. Det betyr også at de tre gruppene består av både syklister med raske ambisjoner, og andre som først og fremst har som mål å få en fin tur. For de som da startet i den bakerste gruppen ble det mange syklister å passere, men det fungerte da også som en fin motivator underveis når man hele tiden tok igjen nye syklister.

De som syklet den noe kortere runden på 57 km startet en times tid senere, etter samme gruppe-prinsippet som for den lange runden. I informasjonen vi hadde fått på forhånd var det satt opp starttider for de forskjellige gruppene, men det var ikke arrangørene så veldig opptatt av. Når en gruppe hadde kommet seg avgårde sendte de ut neste gruppe så snart de var klare. Litt mer uformelt enn hva vi er vant til fra Norge, med andre ord.

Underveis i rittet var det også mer uformelt. Folk tok den tiden de trang, uten å stresse hverken med å komme seg forbi andre deltakere, eller å forsere stiene på den absolutt mest tidsbesparende måten. Her handlet det for de fleste mest om å ha det moro og å få en flott tur. Det var fint om det gikk fort, men det var ikke det viktigste.

Ved matstasjonene var det samme stemningen. De serverte både energidrikk og bananer for dem som ønsket det, men kunne også tilby både boller, danske smørrebrød eller litt sjokoladekake om man foretrakk det. Mange valgte å stoppe opp og ta en pust i bakken før de syklet videre, mens andre syklet bare rett igjennom stasjonen med en bananbit i kjeften.

Rittet besto av tilnærmet 0% asfalt, og lite grusveier. Her var det fokus på myke skogsbilveier kombinert med lange, raske og nydelige flytstier. Det var teknisk en relativt lett løype, iallefall når man er vant til å slite seg opp steinurer og ned fjellskrenter i Østmarka. Det var derfor med et stort glis om munnen alle de fire deltakerne fra Frøy kom til mål etter noen timer på flott skogstur.

Sykler man 103 kilometers-runden må man regne med å bruke ca. 4,5 til 6 timer på turen, mens på 57 kilometersrunden bruker de fleste 2,5 til 4 timer. Det er premie til de tre beste mennene og kvinnene på de to distansene, men ingen klassepremier. Her er det med andre ord det å delta som er i fokus, ikke det å vinne.

Men har man ambisjoner, er det også mulig å få et bra resultat. Dagfinn kom på 22. plass i herre-klassen på den lange runden, mens Ingvild kom på 15. plass i kvinne-klassen på den korte runden. Morten og Jan Sølve kom begge på øverste halvdel av resultatlisten på den lange runden.

Etter målgang og dusj gikk turen med bil tilbake til Oslo (selvsagt med en stopp på McDonalds underveis). Det er mulig å kjøre f.eks. med DFDS fra København til Oslo, men iallefall i år ble avgangstiden for tett på målgangen til at vi tok sjansen på å rekke det. Men man kan vurdere å evt bestille plass på sparken når man har kommet i mål, hvis man er av den litt impulsive typen.

I alt ble dette en perfekt avslutning på sesongen. Avslappet stemning, mye flytstier og bra resultater. Anbefales!

Spor på 103 km runden kan du finne her: https://www.strava.com/activities/401301001

Spor på 57 km runden kan du finne her: https://www.strava.com/activities/401169501

Mvh

Jan Sølve Borlaug