Askerrunden 67 km – Del 2 av Jentenes Monster Week

Tross litt dystre værutsikter stilte tre av Frøyjentene til start i Askerrunden (67 km) i særdeles godt humør. Noen varmet opp under teltet mens andre tok veiene i bruk.

Ikke alle hadde blitt informert av arrangøren om at starten hadde blitt flyttet 15 minutter tilbake i tid. Gode lagvenninner sviktet ikke og de holdt tilbake starten slik at alle tre rakk den og en påkrevd vannlating måtte gjøres svært udiskre.

Det gikk relativt rolig og kontrollert fra start i veteranfelt M60+ og K30+, det var vått og tåkete men det regnet heldigvis ikke. I den beryktede Slemmedalsåsen rykket VM-gullveterandamen fra Follo sammen med de «yngste» mennene og halve feltet falt av og med det også 2/3 deler av Frøyjentene. Den siste tredjedelen av Frøyjentetrioen hang med helt til noen kjørte bakhjulet løst i en bakke og det ble full stopp. Tross iherdig adrenalinkjøring lyktes det ikke å kjøre inn feltet men siste delen av Lierbakkene kom farfar Kverneland fra Asker CK opp (sønnesønnen hans ble raskeste mann på runden). Vi samarbeidet godt men førsteskribenten for dette innlegget fikk skikkelig kjeft når hun holdt på å ta feil vei i en rundkjøring, løyevaktene pekte visseligen den veien men det var visst ment for å stoppe bilistene. Forøvrig var det litt usikkerhet om veien ett par ganger da det var verken løypevakter eller skilt ved alle rundkjøringer eller veiskiller. I den lille Paris-Roubaix biten i en rundkjøring var det tydelig en svakhet hos farfar, brostein likte han ikke, men Frøydamen ventet galant så han kunne kjøre seg opp igjen. Siste km fikk jeg og bestefar heng på ett felt unggutter og da ble de 50-årene mellom min kompis og gutta tydelig. For min del, med bare 20 år i forskjell, kom syra for fullt i siste bakken men bestetid i Master K40-49 var reddet.

Trine som er vår tempodronning imponerte med å vinne et spurtoppgjør og trillet inn til 3. plass i samme klasse. Chris kom susende inn, sykkeltrøbbel og feilkjøringer gjorde at det ble Askerrunden-ekstralang-og-nesten-solo for henne. Men hun var godt fornøyd med at det til tider hadde gått så fort at enkelte ikke hadde merket a hun føk forbi, «du kan ikke være foran meg» var en kommentar hun fikk av en mann. Stemningen under Frøyteltet ved nedkjøring på rulle var fortsatt på topp og mens gutta rømte til garderoben fikk vi analysert rittet (og det i virtual reality så vi beholdt hjelmene på hodet) og begynt å legge strategien for del 3 av Monster Week. For Trine sin del er etappe 3 av Frøy’s Monster Week Follorittet.

Det er plass til flere jenter under teltet!

Siri, Trine og Chris