Verdenscupdebut

For noen dager siden fikk jeg endelig prøve meg på det jeg har jobbet lenge for å få til; jeg fikk debutere i Verdenscupen i sprint

Jeg bestemte meg på starten av sesongen for at jeg skulle jobbe inn nok UCI-poeng til at jeg skulle kunne delta. Vel vitende om høyt nivå på jentene var målet med deltagelsen at jeg skulle kunne teste hvor lista ligger samt ta med meg erfaringen inn i videre trening frem mot neste sesong.

Tross at jeg var bevisst på at jeg kom til å kjøre mot svært mye mer rutinerte ryttere fra diverse nasjoner hadde jeg likevel bestemt meg og satt ett hårete mål om å komme videre fra prologen. Dette betydde at jeg måtte levere de beste 500m jeg noen gang har gjort på sykkel for å i det hele tatt ha sjanse for å kvalifisere meg videre. Med seks bygde elementer med blandinger av hopp og doseringer samt en solid bakke som avslutning krevde løypa både teknikk og kjørestyrke. Etter noen runder med meg selv mentalt og nok tid på rulla kjente jeg meg veldig klar før start. Med fullt fokus på arbeidsoppgaver var jeg bevisst på hva jeg skulle levere og klar for å gjøre det, og heldigvis gikk alt som planlagt. Etter godt over et minutt med lungespreng kjørte jeg meg inn til en 14.plass som dermed kvalifiserte meg videre til kvartfinale.

I kvartfinalen skulle vi kjøre samme løypa som i prologen, men to ganger på rad. Dette gjorde at vi måtte bruke krefter litt annerledes og med en sterk gjeng på start, inkludert gårsdagens nylige Europamester, var jeg vel vitende om at det kom til å bli hardt. Etter en litt seig start og en nesten velt ut av en dosering fikk de andre jentene en luke som jeg ikke hadde sjans til å tette og jeg klarte ikke kvalifisere til semifinale.

Etter å ha sett på filmer av kjøringen i ettertid har jeg likevel sett hvilke områder jeg må jobbe med for å klare å henge på de store jentene når det gjelder. Likevel tar jeg med meg resultatet fra prologen, stemningen rundt løypa og gleden ved å få kjøre mot så mange gode ryttere som en god erfaring og som motivasjon i videre treningsarbeid.

Celine Solheim