Teslatrøbbel på Trondheimstur
Sykkelmamma Elisabeth skulle til Trondheim, men bilen kom ikke lenger enn til Alvdal i Østerdalen.
Her kommer en litt anderledes rittrapport fra sykkelmamma Elisabeth Longva Berger på reise til Norgescup terreng i Trondheim.
Alt startet som en helt vanlig biltur til Trondheim: En person, én elbil, og «47» kolli bagasje til NorgesCup i terrengsykling. Vår deltaker, Halvor, familiens eneste intakte hankjønn, hadde vært smart nok til å reise i forveien med en kompis fra Rye. Jeg, den offisielle bagasjebæreren, skulle komme etter med alt utstyret. Hjul, regntøy, rulle, vaskebøtte med “stasj”, og nok klær til å overleve både vår, sommer og høst, som altså alle var meldt i løpet av helgen.
Bilturen gikk strålende. Helt til Alvdal. Planlagt ladestopp, tenkte jeg optimistisk. Planlagt livskrise, sa Teslaen, som etter lading nektet å starte. Den var ferdig!
Det neste halve døgnet ble et samarbeid mellom meg, Tesla veihjelp, et fransk Tesla serviceteam med eksistensielle problemer, og Viking fra Tynset. Viking kom, så, og hengte Teslaen opp på henger’n som en sliten elg. På vei mot Tynset støtte vi selvsagt på en annen havarist. Viking måtte snu, men selvfølgelig kan ikke en redningsbil snu på flekken. Vi måtte kjøre nesten en mil nordover, snu, kjøre tilbake, plukke opp ny bil, så kjøre enda 7 km sør igjen for å finne et sted å snu med to biler på slep. En slags slowmotion versjon av Fast & Furious. Bare mer Furious.
Framme på Vikings base i utkanten av Fritt Vilt 4-land, omgitt av gamle bilvrak og mørke grantrær, fikk jeg en lånebil. En Toyota med tre seter og 300 liter bagasjeplass, perfekt til alt man trenger for å holde en syklist i live i et varslet gjørmehull.
Vel fremme i Trondheim, uten betalingskort (takk banken!), uten lader (lå igjen i bilen påTynset), og med humøret til en middels ruinert Teslaeier, sjekket Halvor og jeg inn på Lerkendal Hotell, i det himmelen åpnet seg og regnet hølja ned.
Lørdag:
Halvor gjorde seg klar. Jeg var plassert i teknisk sone, med helt sykkelmekk ukyndig hender, men likevel med utstyr som om vi begge skulle sykle Trondheim-Oslo..
Drikkeflasker på sykkelen? Nope, de ville vært fulle av gjørme innen første sving. Så langearmen min fikk testet seg, og den funka.
Halvor uten behov for teknisk assistanse, «surfet» seg gjennom gjørma som en glad oter og kjempet seg inn til en sterk 6. plass på XCO.
Og så, akkurat i det jeg senket skuldrene tilbake på hotellet:
Ring ring!
– «Hei, dere har tatt feil hjul. Og eieren av de andre hjulene vi tok feil av har punktert.»
Panikk i teknisk sone. Full krise. Hjulbytte-bonanza.
Men, hjulene med Longva navnet sto der, like rene som da de kom fra fabrikken.
De fikk bonusrunder og alt ordnet seg.
Lørdag kveld prøvde Halvor og jeg å roe ned 128 meter over bakken i Tyholt-tårnet. Kanskje det funka, for Halvor leverte sesongbeste i kortbane og vant spurten om… 6. plassen. Igjen. En slags personlig tradisjon på gang der.
Og jeg kunne ikke hvile på Halvors laurbær, men måtte over i «retur til Oslo modus fortsatt uten bil», fortsatt med en lånebil fra Tynset. Halvor ble sendt hjem i Rye-bil. Våre «47» kolli tilbake med Frøy henger. Jeg måtte få Toyotaen tilbake til Fritt-villt skogen..
Uten betalingskort fikk jeg fylt diesel (ingen stiller spørsmål i Tynset).
Skulle levere nøkkel på Mix-butikken, men den hadde tatt ferie fra søndag-tirsdag.
Eieren var i Oslo.
10 minutter før toget gikk fant jeg en restaurant som sa: «Ja ja, legg nøkkelen her, vi passer på.»
Så her sitter jeg. På toget.
Uten bil. Uten kort.
Men med historien om en Norgescup-helg som startet med Tesla-havari og ser ut til å ende godt med en deilig togtur til Oslo, og jeg kan konkludere med
NC Trondheim-Completed, og takk til alle gode hjelper underveis Anne Sigrid Skjærholt, Einar Mosvoll, Bente Grundt Hansen. NC terreng Trondheim, 2025 ble latter og mest sykkelglede tross alt.
(må bare forhåpentligvis hente en reparert Tesla på Tesla verkstedet på Brumunddal til uka)