Slettestrand oppsummering fra trenere

Vel tilbake etter sykkelsesongens første tur med ungdommene. Slettestrand ble en fantastisk opplevelse med mye gode turer på sykkel og sosiale aktiviteter. Bedre start enn dette kan kunne vi ikke håpet på-

Toppbilde: Gruppa samlet på plassen utenfor hotellet klare for første økt på fine stier i de danske skoger.
Foto © Tor Strøm

For ikke så lenge siden var vi 27 Frøy terrengsyklister som ikke hadde noe spesielt forhold til Slettestrand. Et lite sted langs vestkysten i Danmark, formet med lettkupert terreng, store, flate endeløse trender og noen sommerhus plassert i le bak strådekte sanddyner. Heller tynt befolket og generelt stille. Lite visste vi om opplevelsene stede skulle gi oss denne vindstille og varme vårhelgen.

Ungdomsgruppa skulle på tur! 19 barn med syv minst like spente trenere og foreldre sto klar torsdag ettermiddag med biler pakket fulle med treningstøy og sykler. Overfarten til Danmark skulle skje med Stena Saga fra Oslo med overnatting og planlagt ankomst 0900 fredag morgen. Overfarten gikk på stille vann, men med få stille ungdommer. Energinivået og humøret var på topp, hvor alle hjørner av båten ble undersøkt og det som var mulig å kjøpe på taxfree ble nok kjøpt.

Litt overraskende ble vi motvillig kjent med mannen i callingen ikke lenge etter 0600, som fortalte om båtens ankomst et par timer før forventet. Barna ble ristet løs fra nattesøvnen, og famlet seg rundt i gangene på vei ned til bilene for videre ferd. Den planlagte rolige frokosten på båten ble erstattet med en kort stopp på første sted merket med kniv og gaffel. Ted som også hadde falt ut av senga fra overkøya på natta, viste seg også å være den trøtteste og sovnet så fort det var en liten mulighet. Danmark viste seg med en morgenstemning som til og med noen av de eldste gutta kommenterte som vakkert.

Slettestrand feriesenter: En lekeplass omgitt av toetasjes bygninger med leiligheter. Alt lagt opp for aktiviteter. Terrengsykling sto helt klart sentralt, veldig tydelig vist i resepsjonens kiosk som hadde vesentlig større utvalg i sykkeldeler en godterier. Gruppa ble delt i fire på rom, med god spredning på område. Eneste avviket var de eldste guttene som grunnet fullbooking av rom ble plassert alene i et eget sommerhus med havutsikt, helt uten at noen ga inntrykk av å klage på det.

Lekeplassen viste seg å være noe helt annet enn den vi ble møtt med på feriesenteret. I skogen, ute på tilrettelagte stier bare et par minutter unna hotellet var lekemulighetene uendelige. En godt merket runde på 23 km skiltet med piler ut fra kjøreretning og vanskelighetsgrad, fikk frem smilene på enhver våryr Frøy syklist og for hver kilometer strakk smilene seg større og større.

Terrenget var lettkupert og spennende. Stiene preget av høy hastighet og mye raske retningsendringer. Sittestilling og tråkkeffektivitet ble prioritert på fredagens første teknikk-økt. Noen grupper flinkere til å følge planen enn andre. Kunne egentlig virke som om det var et klart skille mellom de mannlige og kvinnelige trenerne der. Men om ikke terpingen på detaljene var like fokusert på alle, så ble teknikken forbedret og evnen til å kjøre svinger og utnytte underlaget vesentlig utviklet. Enkelte følte vel også at terrengsykling gir ganske brutal tilbakemelding på hvor effektiv vintertreningen har vært. Et par foreldre snakket noe om terskel 5 puls etter kanskje litt vel få minutter sykling.

Om det er mulig å gradere morsomhetsgraden på stiene ut fra entusiasme, er vel entusiasmen som ble vist både første og etter dagens andre økt med intervaller en god indikasjon. Det er ikke hver gang ungene uttrykker så tydelig glede over å kunne presse kroppen gjennom harde intervaller. Litt intern kniving mellom ungene og ikke minst enkelte voksne gjør jo gleden enda større. Imponerende innsats på alle. Selv enduro-rytterne ble positivt overrasket over mulighetene og spenningen i løypa.

En vindstille morgen med blå himmel møtte oss også lørdagen, hvor første teknikkøkt ble byttet med intervaller. Stedets spesiallagde teknikkbane skulle gjennomgås fra kl 12 og brukes på andre økt. Intervallene ble igjen syklet med stort utbytte for rittsyklingen i månedene som kommer. Igjen ble det kommentert at det var de kuleste intervallene noen gang. Teknikkbanen var laget med en blanding av mange områder for terping av ferdigheter direkte rettet mot rundbanesykling. Mye fokus på svingteknikk og effektivt tråkk på ujevnt underlag. Mange fikk også terpet på dropp-teknikk og hopping.

Etter enda et deilig måltid fra hotellets buffet ble gruppa splittet mellom teknikkbane og en ny runde i skogen. Den planlagte rolige stituren, krever kanskje en liten omdefinering av rolig. Neste gang kan det nok være lurt å la pulsklokkene ligge på rommet, så bevisene på at det ikke var behov for «hare» på den type tur var så hardtslående. (Sone 1: 6 min, Sone 2: 16 min, Sone 3: 46 min, Sone 4: 28 min, Sone 5: 0 min). Så rolig tur defineres da om til at sykling i sone 5 ikke ble gjort, hvor de 6 min i sone 1 viste seg å være tissepausen og sykkelvaskingen.

Sosialt ble det gjort lurt med ungdommene plassert med litt avstand fra oss voksne, hvor de hadde de mye frihet, uten å utnytte det på noe annet måte enn positiv. Stemningen og aktivitetsnivået er høyt, og gruppa fungerer uproblematisk på tur. En stor glede å se hvordan de har det sammen og hvor enkelt det er å være på tur med dem. Den tydelige tilbakemeldingen og gleden som vises, gir oss mye tilbake. At det snakkes om at turen bør gjøres til tradisjon før første dagen er over, er veldig hyggelig. André syntes at det hadde vært passe med en dit tre ganger i året! Marte og Martine fikk overtalt foreldre og sikret seg booking av det siste rommet ledig i påsken, for en ny tur i nær fremtid.

Tidlig om morgen søndagen, troppet de mest ivrige opp utenfor resepsjonen klare for å en siste lek på sykkelen før turen bilene og Color Lines Super Speed skulle ta oss tilbake til Norge. Rimet lå i gresset og litt bra med trykk i pedalene var nødvendig for å få varmen. Hvert litt trøtte ansikt ble raskt vekket opp og ingen angret et sekund på at de hadde kommet seg opp grytidlig, selv med en litt sen leggetid.

På turen hadde vi også med oss Henriette Handal, som er en god motivator og veldig hyggelig reisefølge for både ungdommen og oss voksne. Spesielt for jentene er det fint at hun gir av sin entusiasme og bygger oppunder gleden og fremtiden i syklling for ungdommene.

Uten vår turarrangør, kreative leder, trener, motivator, massør og gledesspreder Trude hadde vi nok mest sannsynlig ikke vært kjent med Slettestrand. Det er vi veldig glade for å ha blitt!