Rittrapport NM i maraton

Femundrittet lørdag var årets NM i terrengmaraton. Øyvin Wormnæs syklet til bronse i klassen, og har også levert denne rapporten fra rittet. Den bør leses!

Toppbilde: Medaljevinnerne i Masters-klassene under maraton-NM. Øyvin Wormnæs er Frøys bronsevinner.

I forkant av terrengritt er det nærmest obligatorisk med spekulasjoner om værmeldingene, som denne gang varierte fra “husk overlevelsesdrakt og billett til Noas ark” til opphold, skiftende skydekke og 14-16 grader. Det ble det siste akkurat mens arrangementet varte, og det første før og etter. Flaks.

Mindre vanlig var alle spekulasjoner om hva slags type løype det i det hele tatt var. Som regel vet man i hvert fall omtrent det, men denne gang ei. I prøve-NM i fjor syklet masters og K elite et høyst grusdominert rulleritt. Det var kjent at løypa var endret til mer terreng, men ingen visste nøyaktig hvordan eller hvor mye. De siste dagene dryppet det så vidt ut noen speiderrapporter: Tøft terreng, fulldemperløype, punkteringsfare.

Det var ingen overdrivelse. Når terrengsyklister snakker drømmende om flytstier, mener de ikke flytende stier. Rittet hadde endret helt karakter. Våt, løs mose iblandet gjørme og med store skarpe stein under er så langt fra grusritt man kommer. Samtidig måtte alle som kjempet om plasseringer henge i gode nok grupper på de raske grus- og asfaltveiene som bandt sammen terrengpartiene. Uhell og strul kostet altså dobbelt dyrt i form av tapt tid og tapt gruppe, hvilket dessverre alt for mange Frøyere skulle erfare.

Så hvordan gikk rittet? Vår utmerkede Frøy-nettpublikasjon Terrengnytt har satt sammen en NM-rapport etter innspill:

Først gratulasjoner til en lovende ungdomsrytter: Dagens Frøyer med høyest pallplassering var nemlig Mikkel Pedersen. Han jobbet hardt og ble belønnet med andreplass i M13.Frøy gratulerer!

Så etter bestilling, en fyldig rapport fra Frøys sju ulike håp i de offiselle NM-klassene. Her var det med ett unntak stang ut. Frøy gratulerer Øyvin Wormnæs med bronse! Like gledelig som overraskende, her la han bak seg flere han aldri slår.

Dette var rapporten fra NM etter hva Terrengnytt har kunnet lese seg til. Den er muligens noe tynn, men NM-syklister er jo oftest ganske skrantne.

Siste! Siste! Terrengnytt avslører!

Terrengnytt kan som plaster på såret nå avsløre intet mindre enn helgens topphemmelige nominasjoner til ulike kategorier i “Frøy Bike Achievement Awards”! Disse avslører bronsekampen i overraskende detalj, så vel som fortærende tekniske uhell, og ikke minst heroisk kjemping. Terrengnytt klipper avsløringene direkte inn:

til: Styret for Frøy Bike Achievement Awards
fra: Terrengkomiteen FBAA
Nominasjonsliste BFAA fra NM maraton

Frøys pris for mest spektakulære DNS: Hermed nomineres Miriam Sivertsen.

I stedet for å være en drøy time nord for Trysil, hadde Miriam i stedet strandet seg selv med en havarert bil, på andre uke, på Alpe d’Huez, med kun tilgang til svært franske bilmekanikere. En meget grundig gjennomført DNS helt utenom det vanlige.

Frøys pris for i overkant fraværende utstyrshysteri: Hermed nomineres Nina Malme Gulbrandsen.

For andre gang på en uke syklet Nina våte, spisse, steinete, myrete lange høyfjellsmaratonritt på det tynne grusdekket Thunder Burt. Med slange. På en hardtail. Og kun med den begrunnelse at det er jo det som står på sykkelen. Jo, hun syklet dette med hell i fjor, men nominasjonskomiteen mener likevel at å stå så hardt på dette valget så lenge krever godt over det normale. Hun punkterte igjen to ganger, og dermed ut av all mulighet for å kjempe om NM-pallen. En ganske sur fjerdeplass.

Frøys pris for rittet begynner og dett var dett: Hermed nomineres Katrine Hofstad

Etter en meget sterk fjerdeplass i K elite i en våt og steinete Furusjøen Rundt forrige uke, punkterte denne uka også hun to ganger. Dette skjedde i allerede i det første terrengpartiet etter en halvtimes tid eller så. Dermed var alle grustog forlengst gått og rittet var over.

Frøys pris for …og så var vi tre: Hermed nomineres Jon Flydal.

Jon hadde ambisjoner om å forsvare trøya fra i fjor, og han lå da også kontrollert i tetgruppa. Så, med to mil igjen, røk også han på en punktering, og den var stor nok til at guffa ikke tettet. Dermed måtte han i med slange, og det var pukk umulig å kjøre inn gruppa igjen. Tredje fra Frøy med teknisk (fjerde om vi regner med Miriam).

Frøy pris for “Do or die, then do it anyway”: Hermed nomineres Dagfinn Bang-Johansen.

Dagfinn meldte seg på da dette fortsatt var et grusbasert ritt, og merket seg med en viss bekymring at mengden grovt terreng økte til å bli et helt annet ritt. Han sykler imidlertid aldri for å safe inn en hederlig plassering midt på lista. Eneste håp var å sprenge feltet på grusstrekkene og håpe det holdt. Nå er det en drøy bestilling på rask grus å sprenge et felt med de aller sprekeste av alle de meningsløst godt trente menn i Norge. Men enten gikk det og dermed suksess, eller så gikk det ikke og da ville det ikke gått uansett. Dagfinn kjørte til strikken røk med et gigantisk smell og han var ristet i fillebiter over steinene. Det var drøyt seige kilometer igjen til mål, men ingen starter for å bryte. I hvert fall ikke Dagfinn. Sterke Jens Voigt-tendenser.

Frøys pris for “hårfine marginer er da marginer mer enn godt nok”: Hermed nomineres  Øyvin Wormnæs, med sin uventede bronsemedalje.

Øyvins omhyggelige analyse var å sykle alt remmer og tøy kunne holde (korrekt), for en hederlig plassering garantert godt ned på lista (feil), fordi man sykler ikke NM for å ha krefter igjen i mål (korrekt).

Starten gikk som planlagt. Defensivt på asfalten, så et solid jafs frem i feltet i det løypa svingte inn på grusvei og det bikket oppover. Dessverre ikke helt langt nok jafs, så en del køkjøring og to seriøst klinete steinete våte glatte utfor senere kom første flatere grusparti og en fungerende, ørlitt for langsom seksmannsgruppe. Denne gikk til andre fjell, der Øyvin etter hvert rykket opp mot toppen og det sprakk opp. Etter en hårreisende løskjørt-mose-stein-røtter-sideveis-utforkjøring-suicidal-pingling-nedover var det to igjen i tet, og de kjørte partempo i en snau time.

Så måtte parkameraten takke for seg, og siste time ble solo. Ord for dagen: Blytungt, humpete, slagete og sugende.

Det er banna bein lengre fra siste grus til mål enn det er fra start til mål. Hver innkjøring kostet fortvilelse. Øyvins verden ble for alvor redusert til bakken foran forhjulet og en indre gråtende kamp for å legge kraft i hvert tråkk, uten å vite hvor den skulle komme fra.

Men jammen betalte det seg! Med anslått under to minutter igjen av aller siste bakke, uten energireserve og med tre minutter til mål, dukket det opp en tydelig dødsliten tremannsgruppe der foran, kommenterende “dette må da snart ta slutt” eller noe sånt. Aha!! Aner ikke hvem de er, men de sykler og er slitne? Dermed var det bare å bruke energien som for lengst ikke var der, gi på ved passering så de ikke fikk noen gode ideer, og kaste seg ned høyfarten til mål. (Omtrent alle har nemlig noe igjen siste bakke, hvis de får en god ide.)

Og det viste seg at med akkurat den aller siste viljeanstrengelsen der, så var intet mindre enn tredjeplassen og en fullstendig overraskende bronsemedalje sikret: Det ble faktisk “hele” 31 sekunders margin etter tre timer og femtiseks minutters sykling.

Det er ikke funnet kategorier der de følgende er FBAA-kandidater, til tross for at de fortjener meget hederlig omtale:

Erland Johnsen, med en dramatisk forbedring fra Furusjøen Rundt uka før.

Petter Stiland, som på kort varsel langet for masters så vel som for samboer.

Sist og ikke minst Engerdal Sykkelklubb for et vel arrangert NM.