VM-uke med verdensklasse, varme og rå stemning
Enorme publikumsmasser hang rett ved løypene – her er det Sondre Rokke som får stemningen rett innpå seg. Foto: Piper Albrecht
Det er noe helt eget ved å være på plass når verdens beste terrengsyklister samles til årets største happening – VM. I ikoniske Val di Sole i Italia var rammene satt for en uke med sykling på aller høyeste nivå – og IF Frøy er stolt av å ha tre ryttere på start!
Her kommer en rapport fra Rikke Rikke – som er forbundsstyremedlem i Norges Cykleforbund, og mor til Sondre.

Foto: Piper Albrecht
Sondre Rokke og Oda LaForce stilte for første gang i eliteklassen , mens Martin Farstadvoll representerte Norge i U23. Totalt stilte Norge med ti ryttere.
For våre tre ble VM først og fremst en opplevelse av å være en del av det største terrengsykkelsirkuset. Men også en påminnelse om hvor krevende det er å lykkes når verdens beste møtes.
Å stå på startstreken
VM i Val di Sole bød på stekende varme, svært krevende løyper og en intens stemning som knapt finnes på andre ritt. Publikum var tett på langs hele traseen, og særlig rundt XCO-løypa ble rytterne møtt av et enormt engasjement og et høylydt kakofoni av bjeller, motorsager og heiarop på mange språk.
For Sondre ble nettopp dette en av de sterkeste opplevelsene.
«Positiv utvikling fra forrige WC-helg og tar med meg mye bra» uttalte han etter mesterskapet. Rittene var harde og varmen merkbar, men opplevelsen overskygget mye av det.
«Kanskje det kuleste rittet jeg har syklet med tanke på atmosfære og tilskuere».
Som førsteårs elite fikk Sondre prøve seg mot et startfelt der nivået er høyt fra første meter. 32. plass i XCC, og beste norske på 45. plass i XCO ble fasiten. Det viktigste var kanskje å få kjenne på hvordan det er å være en del av dette feltet – og å reise hjem med bekreftelse på at utviklingen går riktig vei.
For Oda LaForce ble oppladningen langt fra optimal. Hun kom til Les Gets med god form, men ble syk. Selv om hun rakk å bli frisk før VM, merket hun at sykdomsperioden hadde kostet.
«Ble frisk til VM, men satt nok litt mer i kroppen enn jeg tenkte», oppsummerer Oda.
Hun kom seg greit gjennom XCC og ble nummer 27. Søndagens XCO ble en langt tøffere affære.
«På rundbanen var det ganske tomt.»
Det er en ærlig beskrivelse av forskjellen mellom å være frisk nok til å starte og faktisk være tilbake på det nivået kroppen var på før sykdommen. Oda endte på 43. plass.

Martin Farstadvoll hadde heller ikke den inngangen til mesterskapet han hadde ønsket seg.
«Formen var dessverre ikke den beste, så det ble med et ganske skuffende resultat», sier han om sitt VM.
Likevel er det kanskje den andre delen av refleksjonen hans som best oppsummerer mesterskapet:
«Glad for at jeg fikk stille på start å nyte den rå stemningen langs løypen».
I XCC ble Martin nummer 26 etter en offensiv start, mens han endte på 39. plass i XCO. Resultatene var ikke det han hadde håpet på, men VM ga likevel muligheten til å konkurrere på den største scenen – og til å ta med seg erfaringen videre.
Et lite norsk øyeblikk i et stort VM
Søndagens XCO fikk også en helt spesiell norsk ramme. De norske rytterne syklet med sørgebånd til minne om kong Harald V.
Midt i et internasjonalt mesterskap, med tusenvis av tilskuere langs løypa og verdens beste ryttere samlet i Val di Sole, var det et lite, men tydelig symbol på at rytterne også bar med seg noe hjemmefra, og vi-et i det norske laget var tydelig under hele oppholdet. Det er et samhold som gir verdifull støtte og erfaringsoverføring.
Og kanskje er det nettopp derfor årets VM-oppsummering handler mindre om plasseringene og mer om erfaringene.
Om å stå på startstreken når verdensstjernene står ved siden av. Om å kjenne varmen fra løypa og publikum. Om å gjennomføre når formen ikke er helt som ønsket. Om å kunne glede seg over selve muligheten.
Alle resultatene fra VM i terreng finnes her.

