Styrkeprøven: Rapport fra 6-mannspulje Lillehammer – Oslo

I år har Frøy gruppe 1 satset litt annerledes. I stedet for å dedikere sesongen til et 20-mannslag til lagkonkurransen i Styrkeprøven, har mange syklet Masters cup, diverse andre fellesstart ritt, temporitt, og noen av gruppe 1 rytterne fra i fjor har satset på terrengritt i år.

Før påske fikk vi høre om en av nyhetene fra Styrkeprøven for Lillehammer – Oslo, hvor de forsøksvis ville tilby 7 puljer á 6 ryttere i det de kalte “klubbstart mindre klubber”. Nå er ikke Frøy en liten klubb, men vi øynet umiddelbart sjansen for å sykle en 19 mil lang 6-manns lagtempo.

Vi hadde planer om både ett og to 6-mannslag, men det endte opp med at Frøy fikk satt sammen ett 6-mannslag. Like før rittet, hadde alle de andre lagene trukket seg, og byttet til andre puljer. Dermed var vi det eneste 6-mannslaget. Vi hadde allerede gledet oss til utfordringen i lang tid, og var topp motiverte til å sykle en lang lagtempo. Så vi bestemte oss for å fullføre målet vårt i stedet for å bytte til en annen pulje.

Hovedmålet vårt var å få med alle 6 inn til mål uten å miste noen på veien. Vi ville stoppe ved punkteringer, og tilpasse tempo slik at alle kom med inn, men samtidig sykle så fort som mulig.

Skulle vi sykle lagtempo (alle på en lang rekke) eller liten rulle? Etter å ha eksperimentert på trening, så var erfaringen at lagtempo går raskere, men med høyere risiko for at laget sprekker. Det virket lettere å tilpasse riktig tempo med en liten rulle. Vi fant også ut at hvis vi roet ned tempoet litt, så klarte vi å få til bra flyt på lagtempo, og at det fortsatt gikk fortere enn rulle.

Vi bestemte oss lørdag morgen for å sykle lagtempo hele veien. Så fikk det bære eller briste! Det var lagtempo vi var mest motiverte for! Vi startet kontrollert ut fra Lillehammer, hvor alle tok like lange føringer på ca. 20 sekunder hver. Vi hadde veldig bra flyt og fin fart den første timen. Etterhvert forsøkte vi å tilpasse oss til egenskapene til hver enkelt rytter. De som er gode nedover, flatmark, og oppover kunne ta lengre føringer der hvor de var best.

Etter Gjøvik begynte det å blåse opp ganske mye, og vinden var ekstra kraftig langs Mjøsa og de åpne strekningene ute på landet. Vinden grep skikkelig tak i laget, og når man lå først i rekka følte man at man ble blåst baklengs, og presset ned i 32 km i timen, hvor man egentlig hadde lyst til å holde 40! Da var det bare å jobbe fokusert for å finne en høyest mulig fart, som var akseptabel uten å sprenge laget, og veksle i front på riktig tidspunkt. Alle i laget jobbet utrolig dedikert og beinhardt, og vi holdt oss samlet hele tiden.

Roger Arenberg hadde noen utrolige drag i nedoverbakker og lette, flate partier, hvor vi holdt høy fart i lang tid. Thomas Liebe var råsolid både ved høyt tempo og i oppoverbakker. Morten Winsnes er gjennomtrent, og ser ut til å sykle like solid uansett hvor langt ut i løpet vi er. Jacob var sterk i alle oppoverbakker, som alltid, og nå tåler han også høyt tempo hele veien. Robert Lille-Rødberget syklet bunnsolid hele veien, inntil beina plutselig sa stopp, men han ga seg aldri. Selv om han holdt på å falle av hele den siste timen, var han med i lagtemporekka og tok sine føringer, til tross for at vi holdt høyt tempo helt til mål. Undertegnede brukte erfaring fra tempo-trening, og mye sykling i vind (har syklet mye i Danmark) til å styre riktig tempo i motvinden, og tok mange flere minutter lange føringer.

Sluttiden på 4:49:42 er vi fornøyd med i forhold til all motvinden. Vi var ikke så langt bak 20-mannslagene, og vi syklet fortere enn fellesstartpulja.

Til slutt en stor takk til Arne Hansen og gruppe 2 for at de langet drikke for oss i tillegg!

Håkon Zahl