VM Masters 2018. Tempo og fellesstart

VMMasters2018.Tempoogfellesstart

Etter en knall sommer var det duket for årets store mål, VM i Italia.

Frøy stilte med fem deltakere under VM Masters i Varese, Italia

  • Jan og Trine på tempo
  • Wenche på både tempo og fellesstarten
  • Maiken og Jah på fellesstarten

Med et bra treningsgrunnlag tilrettelagt av Terje, med mye terping på bakker og svingteknikk, dro Jan og Trine til Varese fire dager før rittdagen. Wenche kom nedover et par dager senere. Her skulle ingen ting overlates til tilfeldighetene.

Den første dagen kjørte vi bil gjennom den 22km lange løypa som bestod av mange vegkryss, rundkjøringer og svinger. Fra start til vending var det en del oppover – og da tilsvarende nedover på vei tilbake.

Mandagen og tirsdagen ble brukt til å sykle gjennom løypa. I tillegg til å øve ekstra på de mest tekniske partiene, tok vi også et par ekstra turer i den nesten 6 km lange nedoverbakken. Greit å finne ut på forhånd hvor stor fart vi kunne ha i svingene, hvor det ville lønne seg å «hvile» og når vi evnt måtte «opp fra bukken».

Etter mye diskusjoner, prøving og feiling fant vi det «sporvalget» og farten vi mente ville være ideelt for å gjøre det perfekte temporitt

Torsdag 30. august våknet vi til sol, vindstille og 20 grader. Perfekt vær for temposykling.

Wenche i klassen w55-59 var først ute av Frøyerne. Wenche hadde hatt problemer med å få godkjent sykkelen sin dagen før, og var urolig for at dommeren igjen skulle «diske sykkelen». Det påvirket i stor grad nattesøvn og fokus, og for å helgardere seg tok hun med seg landeveissykkelen til start, for å ha en backup hvis temposykkelen ikke ble godkjent. Den ble heldigvis godkjent. Det endte med en 6. plass som Wenche ikke var helt fornøyd med.

vm2018-wenche

Trine i klassen w50-55 var nestemann. Hun startet nest sist i sin klasse og hadde regjerende verdensmester startende 30 sek bak. Planen var å kjøre kontrollert i det første tekniske partiet for så å «gønne» på frem til vending. Håpet var «å skremme» Anne Davis fra Australia som startet sist. Dessverre gikk det litt for rolig de første 2 km. Og selv om hun etter hvert fikk opp farten og var raskest av damene i den første bakken (1,1 km) greide hun ikke å holde Anna Davis unna. Trine syklet inn til en fin fin sølvmedalje, slått med 15 sekunder av Anna. Trine sier hun tapte for en bedre temposyklist, selv om hun føler at hun ikke hadde helt den store dagen (manglet det siste «it»). Men det gjør det bare mer motiverende å fortsette treningen og gå for gull til neste år.

vm2018-trine

Fra pallen

vm2018-trine-pall

Sistemann fra Frøy var Jan i klassen m60-64. Han hadde 5 startende etter seg. Starten gikk greit. Traff bra på de to første svingende. Litt misfornøyd med første rundkjøring. Andre gikk helt etter plan. Herfra startet stigning oppover. Jan kjørte etter plan og tok i det han hadde. Vending på toppen ble litt klønete da han tok igjen en rytter. Bra fokus på retur. Siste vanskelige parti gikk veldig bra – fikk igjen for terpingen dagene før. De siste kilometerne gikk Jan i kjellerne og tok ut alt den siste. Det holdt til sølv. Jan er veldig stolt av sølvet – ikke noe å gjøre med russeren som vant.

vm2018-jan-pall

Fredag var det øsende regn og avreise for Trine og Jan, mens Wenche skulle ha en gjennomkjøring av fellestartløypa. Hun var heldig og fikk sitte på med landslagsdeltaker Roger Tøftum som hadde bil. Roger hadde på forhånd skrevet ut mange fine detaljer og kart over løypa. Wenche fikk også med seg Peder som var kartleser mens Roger kjørte og Wenche finstuderte dårlig asfalt, svinger etc.

Løypa gikk over tre fjell og hadde 1447 høydemeter og så skikkelig krevende ut. Heldigvis var den ikke så krevende å sykle. Wenche startet i et felt med 143 damer, 40 i Wenches aldersklasse. Det var strålende sol og ikke mye vind, og det ble en flott tur over fjellet. Perfekt løype for Wenche. Hun mistet dessverre tetfeltet allerede etter ca 10 km - over det første fjellet. Wenche hadde tidvis litt problemer med girene, men kjørte likevel et bra ritt. De siste to milene gikk veldig bra og hun passerte mange i sin klasse i de lange oppoverbakkene mot mål. Hun endte til slutt på en god 5. plass.

Maiken hadde vært heldig og fått tildelt Wildcard til VM. Som førstereis var hun veldig nervøs i henhold til hele opplegget. Målet var å lære i tillegg til å gjøre sitt alle beste.

Onsdagen ble litt hektisk så det ble kun tid til gjennomkjøring av den korte løypa. Men dagen etter ble hele løypa kjørt gjennom – godt å kunne forberede seg på bakker og mye tekniske partier. Maiken prøvde å memorere hver eneste sving og bakker slik at hun visste hvor hun måtte gi litt ekstra for å opprettholde farten. Bakker er, iflg Maiken selv, hennes store svakehet. Men med mange bakkeøkter gjennom sommeren følte hun at hun var blitt bedre.

Det ble hviledag på fredag da det regnet hele dagen. Lørdagen ble brukt til å vekke beina før søndag og den store VM-debuten. Maiken hadde dessverre en litt dårlig plassering før start, men holdt feltet i fint tempo inn mot første klatring. Dessverre, før klatringen startet skjedde det et massevelt foran Maiken.

Men Maiken greide i alt «virrvarret» og hoppe over (eller sykle over) jenta som forårsaket velten uten selv å gå i bakken. Det heter vel å ta en Peter Sagan. Utrolig glad og lettet for fortsatt å sitte på sykkelen var det bare å ta fatt på første stigning. Dessverre mistet hun fronten da velten gikk, som nå hadde et godt forsprang oppi bakken. Maiken tråkket på og dessverre nok en gang var uhellet ute. Ved giring fra store til lilleskiva satte kjedet seg fast mellom lilleskiva og rammen. Tre italienere hoppet frem og hjalp henne, slik at stoppen ikke ble alt for lang. Men nå lå hun helt bakerst og måtte jobbe hardt for å sykle seg opp igjen. Hun fant flere hun samarbeidet godt med og passerte mange i sin klasse. Formen føltes bra og de tre resterende fjellene ble besteget i bra tempo. Inn mot mål og den siste bakken var planene å satse alt og dra fra ei jente fra Sveits. Maiken tro på og skaffet seg en bra luke. Dessverre ble bakken litt for lang og Maiken stivnet litt over halvveis. 20 meter før mål suste dem sveitsiske jenta forbi. Hun syklet smartere enn Maiken opp den siste delen og fortjente den «seieren». Men neste år har hun ikke sjans.

Alt i alt en fin og veldig lærerik opplevelse. Fornøyd med 25 plass av totalt 48 startende.

Jah Langleite forteller selv fra sin reise til Italia.

Jeg dro ned til Italia 10 dager før VM for å klimatisere meg og sykle noen kjente fjellpass i Italia og Sveits før fellesstarten.

Det ble tur til Colle del Nivolet kjent demning i Italia med topp-punkt på 2610 moh.

39276588_417091538817006_5529595734459940864_n

Dagen etter gikk turen til Sveits for å få med meg klatringene St. Gotthard-passet via Tremola 10km oppover på brostein og Furka Pass som er kjent fra James Bond's Goldfinger.

Nydelig klatring som slynger seg opp 2160 moh på brostein.

39713283_238694873459526_7787147819319558144_n

 Furka Passet ligger på 2429 moh.

39164648_300918103796131_8801940341008629760_n

43518798_2079269749052958_6096618399209619456_n

Etter å ha koblet av i de Italienske og Sveitsiske fjellene var det på tide å fokusere på beinhard VM fellesstartløype.

Bestemte meg for å kjøre igjennom løypa i god tid før selve rittet. Da løypa var 126 km og 1,938 høydemeter, delte jeg opp løypa i tre og tok gjennomkjøringen over tre dager.

Under gjennomkjøringen tok jeg følge med syklister fra Mexico, Australia, England og Norge.

43788921_342333096336229_1898814816907165696_n

God stemming og gøy med nytt bekjentskap fra andre deler av verden.

Hadde fått med meg at det var en hard løype med mye høydemeter og bratte bakker men det som kom som en overraskelse var raske, smale og tekniske nedkjøringer. Gjennomkjøringen var veldig nyttig før starten gikk søndag.

Jeg hadde start 0735 søndag morgen og klokken ble stilt til 04:45 - Birken flashback.

Av erfaring er det lurt å være tidlig ute hvis man ønsker å ligge i front når starten går. Stilte meg opp ca 1.30t før starten gikk. Med ca 250 på start fikk jeg meg en fin plass på andre rad.

Feltet var veldig nervøst og det var kamp om posisjoner frem til den første bakken alle hadde snakket om etter 10km. Fokuset mitt var å ligge i front for å unngå velt.

Lå fint med i front halvveis opp den første bakken som var 3.5km lang med gjennomsnitt stigning på 8%. Halvveis opp i bakken blir det satt en fart langt over det jeg klarer å holde følge med.

Det ble stor splitt i feltet etter den første bakken. Det positive var det at de nedkjøringene jeg fryktet i starten ikke var like farlig da man satt i mindre gruppe.

Samarbeid var bra i gruppen jeg satt i etter første nedkjøring og vi samarbeidet godt for å kjøre inn teten. Med så variert terreng så viste dette seg å bli veldig vanskelig.

Underveis ble jeg misfornøyd med at jeg ikke klarte å være med tetgruppa, men resultatet hold til topp 100.

Når man sjekket resultatlisten og ser at han som vant min klasse har syklet i Quick-Step-Davitamon, Discovery Channel, Team CSC, Omega Pharma–Lotto og Veranda's Willems–Accent med Vuelta a España 8 ganger og Giro d'Italia 2 ganger fullført var skuffelsen ikke like stor.

 

 

Siste fra forumet:

Åpne forumet